fredag 4. mars 2011

Har oppdaget Katzenjammer! Juhuuuu!

For ei fantastisk gruppe! Morsom og fengende musikk, og utrolig energi. Fire damer som spiller på diverse instrumenter etter tur.
Sjekk sida deres katzenjammer.no. Garantert rockefot for alle som liker rytme, energi og tøffe damer! Hurra!

Oppdatering: Viser seg at de spiller på Studenthuset driv (i Tromsø) 31. mars! Gjett hvem som skal dit og bli forheksa... (enda mer...)

fredag 18. februar 2011

Film: Kongens tale

Da har Fjordheksa vært på kino igjen! Skulle tro man ikke hadde bedre ting å gjøre, men pytt! Denne filmen var i hvert fall verdt både tid og penger.
Colin Firth har lenge vært en av mine favorittskuespillere, og her befester han posisjonen! I Kongens tale spiller han prins Albert, nummer to i rekkefølgen til den britiske tronen, som plutselig kastes ut i kongegjerningen. Han blir kong GeorgeVI. Radioen har gjort sitt inntog i samfunnet, og kongen forventes å holde offentlige taler som kringkastes til hele det britiske imperiet. Problemet til den nye kongen er bare at han stammer! Han har fått hjelp av diverse promintente leger, men ingen har funnet en løsning på problemet. Etter hvert finner hans kone, den blivende dronning, en som mener han kan hjelpe. Og dermed er historien om et vanskelig og konfliktfylt samarbeid, i gang.

Veldig bra laget, tidsriktig og intelligent. Og det er godt å se Helena Bonham Carter i en rolle der hun ikke er verken eventyrfigur eller blodig musikalfigur. Man er så vant til å se hennes digre øyne i urealistiske historier at det nesten er vanskelig å forholde seg til henne som et "vanlig" menneske, men det går jo veldig fint. Vår tids dronning Elizabeth er en veloppdragen 13-åring, og fremstilles som en nokså ubetydelig person i dette.

Geoffrey Rush spiller den australske talepedagogen Lionel Logue med overbevisende prestasjoner.

fredag 21. januar 2011

Filmfestival i Ishavsbyen

På samme tid som sola titter fram bak fjellet igjen, etter to lange måneders fravær, er vi så heldige å ha filmfestival i Tromsø (Tromsø internasjonale filmfestival, tiff.no). Selv er jeg i full jobb, og har to gode unger som skal til og fra diverse aktiviteter, og har begrenset med tid til å gå på festival. Men siden jeg er nesten like glad i filmfestivalen som i sola, tar jeg med alltid en dag fri fra jobb for å få med meg festivalstemninga, folkelivet og noen filmer attpå.

Dagens filmopplevelse startet på beste mulige måte, med Min Elskede av regissør Hilde Korsæth. En nydelig film om Jan Henry T. Olsen og Laila Lanes, og deres kamp mot Jan Henrys Alzheimerdiagnose. Må innrømme at en del av grunnen til at denne filmen gjorde slikt inntrykk på meg, er at miljøet, personene og kulturen i filmen er så inderlig kjent. Det er jordnære, likanes mennesker som hører til i den samme verdenen som jeg selv er vokst opp og lever i. I tillegg kjenner jeg denne diagnosen på nært hold, og ble derfor følelsesmessig berørt.

Dagen fortsatte med Loose Cannons, en italiensk film av Ferzan Oztepek. En morsom, men samtidig alvorlig  film om familieforventninger, homseproblematikk og kjærlighet med og uten romantiske undertoner. Hva er viktigst i livet, å gjøre godt mot alle andre eller å gjøre godt mot seg selv? Kanskje det beste er en slags blanding? Det var til tider litt vanskelig å følge med på teksten. Alle filmene, også de norske, er tekstet på engelsk. Når italienere hamrer i vei med "sputnik"dialog, kan det være en utfordring å både lese den engelske tekstingen fort nok samtidig som man følger med i handlinga.

Film nummer tre var en sørkoreansk sak med navn Poetry av Chang-dong Lee. Jeg må bare si at den var sikkert formidabelt bra laget, men en tanke for langtekkelig for meg i dag. Den handlet om en eldre dame som tar vare på sin dattersønn (av grunner som aldri kom fram i filmen). Hun er i et tidlig stadium av alzheimers, og får et meget vanskelig problem å hanskes med. Hun vil lære seg å skrive poesi, og begynner å se verden med andre øyne. Antagelig er det mye symbolikk og ting jeg ikke forstår her. Etter filmbeskrivelsen skulle selve filmen, i tillegg til å handle om poesi, også være poetisk. Jeg vil derfor tro at det er mye å lese mellom linjene her... Jeg er nok ikke denne filmen verdig, som en skarve amatør, for jeg klarer ikke å få øye på det helt store. MEN den var i hvert fall mye mer tilgjengelig og forståelig enn dagens fjerde film!

Filmen het Le Quattro Volte, var italiensk/tysk/sveitsisk (selv om det ikke hadde så mye å si), og er laget av Michelangelo Frammartino. Ja, jeg innrømmer at motivasjonen ikke var på topp etter 3 filmer og vondt i baken av for mye sitting! Men Hallo! Grunnen til at tittelen står på italiensk, og at det ikke har noe å si hvilket land filmen er laget i, er at det ikke finnes noen dialog. Det finnes heller ikke filmmusikk. Det er i praksis en stumfilm, men uten de forklarende plakatene som hjelper en litt på vei med handlinga, og uten den morsomme pianomusikken. For å si det sånn, jeg er glad jeg ikke hadde luft i magen, for det ville vært komplett umulig å slippe en aldri så liten fis uten å vekke sidemannen fra den søvnen jeg inderlig håper han fikk! Ellers? Tja, det var noen veldig fine geiter med, og vi fikk faktisk se en geitefødsel! Vi fikk også innblikk i produksjon av trekull, noe som hjalp øynene å holde seg åpne. Det var rett og slett en utrolig fascinerende prosess! Intet er så galt at det ikke er godt for noe...

Oppsummering: Dagen startet med knallgod film som traff midt i hjertet, og sluttet med enerverende geitestumfilm. I morgen er det atter en filmdag, og jeg gleder meg til fransk framtidsfilm, russisk musikkdokumentar og 1800-talls drama av Jane Campion!