Filmfestival, Hurra hurra!

Forrige uke ble Tromsø fylt av filmglade mennesker, og det meldes om at festivalen var vellykket. Festivalen har fått ny nettside, og billettsalget har for første gang gått uten problemer. Gratulerer til festivalens dyktige folk!
tiff.no

For egen del ble det 7 filmer i år, og med tanke både på årets og tidligere års visninger, er det med overraskelse jeg konkluderer med at det faktisk er dokumentarene som har gjort størst inntrykk alt i alt. I år så jeg Cave of Forgotten Dreams, The Zone og Grandma, a thousand times, og sitter igjen med sterke inntrykk.
Den første handlet om Chauvet-hulen i sør-Frankrike, og vi fikk se hulen og dens fantastisk flotte malerier (ca 30 000 år gamle) filmet i 3D. Nydelig! Skulle jeg trille terning, måtte jeg ha trekt fra noe på grunn av en del pussige koblinger til nåtidens kultur som jeg ikke syns passet helt, og fordi 3D-effekten ikke fungerte så bra i intervjuene. Det var litt slitsomt å se på til tider. Men alt i alt en veldig fin film.

The Zone var ikke en film i vanlig forstand, men et multimedialt prosjekt. Filmene som var laget, vistes i et lite format, som om de vistes på en stor dataskjerm, og vi ble guidet gjennom dem av en av regissørene. Temaet var Tsjernobyl etter katastrofen, og vi fikk se en rekke små filmer som handlet om menneskene i området. Alt var laget med kjærlighet og respekt, og med fokus på livet og gleden, ikke bare katastrofen. Jeg ble dessuten veldig imponert over filmingen. Helt nydelige bilder og en spennende metode som jeg ikke vet hva heter, men der kameraet står stille og filmer det som eventuelt skulle skje innenfor bilderuta. Dermed fikk man for eksempel se en ungdom ruse rundt på moped, inn og ut av ruta som det falt seg. Veldig fin effekt for å vise lekenheten og gleden til denne ungdommen.

Grandma, a thousand times var en skjønn film om ei bestemor i Beirut. Barnebarnet hadde utdannet seg til filmregissør i Canada, og kom tilbake til bestemor for å spille bestefarens fiolinopptak for henne, lage film og gifte seg. Denne bestemora var ikke som alle andre bestemødre! (Eller kanskje hun var det? Kan det være slik at vi har lett for å sette alle bestemødre i bås som fredelige, diplomatiske og heklende personer, uten interesse for annet enn familiens ve og vel?) Denne bestemoras største glede var for eksempel sine daglige røykeseanser med vannpipa... Og hennes reaksjoner på den tilkommende brud var ubetalelige. "Hun var ikke særlig pen. Tenk så mange fine arabiske jenter som finnes" Bestemor ble imidlertid mildere stilt da det viste seg at den høye, blonde jenta kunne snakke arabisk..  Dette var en film som rørte både til latter og tårer!

Neste innlegg handler kanskje om de fire fiksjonsfilmene jeg har sett, arkeolognaboen som satt og fniste seg gjennom "hulefilmen" eller den deilige sushien jeg var så heldig å få spise sammen med min kjære filmvenninne. Eller kanskje noe helt annet? Bare tiden vil vise... ;)

Fjordheksas fine fjord

Fineste fjorden :)

En blogg om OPPLEVELSER

Denne bloggen skal nå bli en blogg om opplevelser. Jada! Spennende og morsomme, rørende og irriterende, altomfattende og hverdagslige.. Gidder ikke lage blogg om bare kultur. Da må jeg hele tida sitte og tenke over om dette og hint går inn under begrepet. Det å lage en blogg om hverdag og familie vil jeg heller aldri klare. Til det er huset for rotete, ungene for late og håndarbeidet for uferdig. Men opplevelser. Opplevelser omfatter jo så mangt…

Hva er en opplevelse?  I den Wikibaserte nettordboka Wiktionary heter det at en opplevelser er en «Begivenhet eller hendelse av minneverdig karakter»

Noen spørsmål melder seg hos meg når jeg begynner å filosofere over dette begrepet opplevelse. Tanken som først og fremst melder seg, er at en opplevelse krever at man er aktiv. Men på hvilken måte? Kan en opplevelse være stille og rolig? Det vil jeg mene. Fordrer det at man kommer seg opp av sofaen og ut av huset? Ikke nødvendigvis. Hvordan kan det da stemme at man må være aktiv for å få en opplevelse?

Er det å være til stede i nuet, at man åpner sinnet for en opplevelse, en form for aktivitet? Et nærvær til deg selv og det som er rundt deg. Man må ikke nødvendigvis oppsøke en opplevelse for å erfare den, opplevelsen kan dukke opp uten forvarsel i et uforvarende øyeblikk. Bare tenk på den gangen du kastet et blikk til siden, og plutselig så ditt barns myke ansiktsprofil og kjente hjertet utvide seg i oppdagelsen av hvor vakkert det var. Samtidig vil sjansen for å få gode opplevelser øke i takt med hvor oppsøkende du er. Går du ofte tur på fjellet, setter deg i båten eller går på konsert, vil du mest sannsynlig få flere spennende og lykkelige opplevelser enn hvis du stadig holder deg innendørs, hjemme med katta, med moppen i ene hånda og røyken i den andre… Eller? Tar jeg feil?

 Kanskje har andre flust av opplevelser, bare i det å være seg selv, med familie, hund og ukentlig handletur på Rema? Og kanskje får noen så mange opplevelser i forbindelse med jobb at de ikke takler mer aktivitet, fysisk eller psykisk på fritida? Ikke skal jeg dømme eller si hva som er rett.

Jeg vet bare, at for meg gir det å oppsøke opplevelser, komme seg ut, være aktiv, et overskudd for resten av tilværelsen. Og har man først åpnet sinnet, og er på utkikk etter gode opplevelser, kommer de før du aner det, og uten at du har planlagt det. Det kan være godheten i en stemme, fryden over å få god fart på «dessa» (husken, for de som ikke er bekjent med nordnorsk dialekt) eller den fengende bassen i en god jazzlåt. Og så er det slik, at i jakten på den gode opplevelsen, vil noen ganger den dårlige opplevelsen melde seg. Naboen i kinosetet som forstyrrer hele filmen med sin fordømte mobiltelefon, konserten der du ble sittende med ei diger søyle akkurat i siktlinjen til vokalisten, eller fjellturen som aldri gikk lenger enn til den første myra der skoen satte seg fast… Slikt kan det ofte bli gode historier av!

Vinteropplevelse :)