tirsdag 24. januar 2012

Filmfestival, Hurra hurra!

Forrige uke ble Tromsø fylt av filmglade mennesker, og det meldes om at festivalen var vellykket. Festivalen har fått ny nettside, og billettsalget har for første gang gått uten problemer. Gratulerer til festivalens dyktige folk!
tiff.no

For egen del ble det 7 filmer i år, og med tanke både på årets og tidligere års visninger, er det med overraskelse jeg konkluderer med at det faktisk er dokumentarene som har gjort størst inntrykk alt i alt. I år så jeg Cave of Forgotten Dreams, The Zone og Grandma, a thousand times, og sitter igjen med sterke inntrykk.
Den første handlet om Chauvet-hulen i sør-Frankrike, og vi fikk se hulen og dens fantastisk flotte malerier (ca 30 000 år gamle) filmet i 3D. Nydelig! Skulle jeg trille terning, måtte jeg ha trekt fra noe på grunn av en del pussige koblinger til nåtidens kultur som jeg ikke syns passet helt, og fordi 3D-effekten ikke fungerte så bra i intervjuene. Det var litt slitsomt å se på til tider. Men alt i alt en veldig fin film.

The Zone var ikke en film i vanlig forstand, men et multimedialt prosjekt. Filmene som var laget, vistes i et lite format, som om de vistes på en stor dataskjerm, og vi ble guidet gjennom dem av en av regissørene. Temaet var Tsjernobyl etter katastrofen, og vi fikk se en rekke små filmer som handlet om menneskene i området. Alt var laget med kjærlighet og respekt, og med fokus på livet og gleden, ikke bare katastrofen. Jeg ble dessuten veldig imponert over filmingen. Helt nydelige bilder og en spennende metode som jeg ikke vet hva heter, men der kameraet står stille og filmer det som eventuelt skulle skje innenfor bilderuta. Dermed fikk man for eksempel se en ungdom ruse rundt på moped, inn og ut av ruta som det falt seg. Veldig fin effekt for å vise lekenheten og gleden til denne ungdommen.

Grandma, a thousand times var en skjønn film om ei bestemor i Beirut. Barnebarnet hadde utdannet seg til filmregissør i Canada, og kom tilbake til bestemor for å spille bestefarens fiolinopptak for henne, lage film og gifte seg. Denne bestemora var ikke som alle andre bestemødre! (Eller kanskje hun var det? Kan det være slik at vi har lett for å sette alle bestemødre i bås som fredelige, diplomatiske og heklende personer, uten interesse for annet enn familiens ve og vel?) Denne bestemoras største glede var for eksempel sine daglige røykeseanser med vannpipa... Og hennes reaksjoner på den tilkommende brud var ubetalelige. "Hun var ikke særlig pen. Tenk så mange fine arabiske jenter som finnes" Bestemor ble imidlertid mildere stilt da det viste seg at den høye, blonde jenta kunne snakke arabisk..  Dette var en film som rørte både til latter og tårer!

Neste innlegg handler kanskje om de fire fiksjonsfilmene jeg har sett, arkeolognaboen som satt og fniste seg gjennom "hulefilmen" eller den deilige sushien jeg var så heldig å få spise sammen med min kjære filmvenninne. Eller kanskje noe helt annet? Bare tiden vil vise... ;)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar